Turliv i Telemark

Tur Tove, alltid på tur. Helt på tur...... mer på tur enn de fleste kanskje - og er hun ikke på tur, drømmer hun om det og planlegger nye eventyr.

Tur er hennes viktigste medisin - og det er ikke tull.

Det er lett å skamme seg over å slite psykisk - jeg gjør det. Skammer meg over å ikke fungere som vanlige folk..... Men som sagt, tur er medisin.

Når jeg tilbringer mye av min tid i Vårherres Katedral har jeg halvert dosen av medisiner som 'medisin-mennene' har funnet ut at jeg trenger. Det synes jeg er supert. I naturen: med ensomheten, slitet, gleden og mestringsfølelsen lager hjernen min sin egen gode kjemi.

Under en gran, ved et bål i minus 15 grader celsius har jeg det godt. Ro og fred, og et brennende, bankende hjerte for en frossen natur rundt meg. Og jeg er ikke alene: over meg svever millioner av stjerner og månen skinner med sitt trollske lys. Haren hopper på lydløse føtter, elgen følger meg bak en snøtung gran - bikkjene værer den, mine to trofaste huskyer. De gjør det mulig for meg å frakte med alt som trengs for å overleve noen vinternetter. På dagen nyter jeg meisenes sølvbjelleklang, og dompapens pip. En og annen rype skvaldrer seg på vingene.

Det er godt å komme tilbake til koia, fyre, steike flesk og poteter, og sovne inn til en ny dag. Den siviliserte verden, som sliter med terror, krig, sult, tørke, flom, kriminalitet, korrupsjon, dophandel, menneskehandel, flyktninger, psykiske problemer, overgrep, klimaendringer.......  er en melkevei unna.

Å være på tur gir meg den roen og freden jeg trenger for å kunne leve videre i en kaotisk verden.

Ensomheten, fraværet av data, TV, støy og trafikk - gir meg troen tilbake. Troen på en Herre og skaper, troen på at det skal ende godt. Frekvensen i min kropp stilles inn på rett kanal.

Dørstokkmila er tung for meg også. Hvorfor ikke bare gi opp og gi etter for sjelens mørke sider. Men når kroppen har fått slite noen timer, hjertet banker i en varm kropp, og jeg har alt jeg trenger for å overleve i en pulk, da er livet godt. Følelsen av å mestre naturen, være en del av naturen, leve et enklere liv, det er medisin.

Pulsen slår i takt med naturens egen, og jeg kjenner meg nær min skaper..

(følg mine turer på YouTube: UTE avdelingen)

Endelig er vinteren her!

I år (2015) har jeg lengta dypt og inderlig i MANGE uker etter vinterens kuldegrader, snø og glede.

Nå skal jeg gå på ski, sparke og fiske på isen. Ta turer med telt og lavo, spade, pulk, sovepose og kaffekjele så lenge det lar seg gjøre. Og det håper jeg blir lenge - frem til 17.mai f.eks.

På sparketur hjemmefra!

Som en lykkelig eier av 2 alaska huskyer er skikkelig vinter, snø og is et eventyr. Så fra nå av og så lange som mulig befinner jeg meg ute i snøen bak alle blåner med spark, ski, truger og 2 huskyer og gleder meg over "utelivet" i Norge.

Bilde fra nyttårsfilmen fra Svanstul - se UTE avdelingen

Lavvotur på årets første snø!

Så fort det kom litt snø på Svanstul pakka vi pulken med lavvo, og tok fram våre geniale sparker med ski-meier. Med en husky hver satte vi ut på skautur, med overnatting i lavvo. Snøen har dessverre regna bort, men her får du noen glimt av hva vi drømmer om at det skal bli mer av denne sesongen!

Venter på vinter

Høst, høst har det blitt.

Senhøst med mørke lengselsfulle kvelder. Bær og sopptiden er over. Det har vært en fryd å sanke av naturen i år, men nå venter jeg på vinter. Venter på frosne myrer og tjern - stålis på vanna, så kanskje skøytene kan finnes fram. Og snø, snødekte trær og fjell - snø som kan brukes til spark og ski. Huskyene mine og jeg lengter med store bokstaver etter snø og kulde.

Mørket blir lysere når snøen kommer, og naturen kan brukes på en annen måte.

Sommeren har vært god. Vi har ferdes i fjell og skog, med kano og på beina. Ørreten har levd et usikkert liv der vi har ferdes. Telt og steinbuer har vært vårt hvilested i lyse sommernetter. Livet er enkelt om sommeren.

Allikevel lengter jeg etter vinter og kuldegrader. Stillheten, stillheten som bare snødekket landskap kan gi. Frost og glede! Hvitt og ubrukt landskap å sette sine ski og hundespor i.

Men foreløpig er det altså høst, med muligheter for vandreturer og STORE bål til å lyse opp og til å varme en kald kropp.

Jeg elsker alle årstider, men lengselen etter vintereventyr har en spesielt stor plass i mitt hjerte.
Jeg ELSKER snø!

Følg oss gjerne på YouTube der vi har vår egen kanal:  UTE avdelingen - følg oss hver onsdag

En villmarks-sommer er over

Sommeren 2013 er historie. Høsten er her og vinteren banker snart på døra. Jeg gleder meg til vinteren. Min favorittårstid, om det blir snø og is da.

Jeg elsker å gå på skøyter fra vann til vann. Gå på tur med skøyter.
Vinteren er bra - - -  ingen hoggorm, ingen flått, ingen klegg, mygg, knott, veps, brannmanet, brennesle - - -, men hvitt kaldt og vakkert med sitt blåe lys og sin lave sol. Og så kan vi alle sammen gå på vannet akkurat som Jesus. Om værgudene er på min side, har jeg mange gode turplaner for denne vinteren!

Men årstida som ligger bak oss har også gitt fantastiske naturopplevelser.
Gå seg god og varm, for så å kaste legemet uten en tråd, ut i salt friskt vann. Fiske pir og fange krabber, god og sunn mat.
Padle fra vann til vann med vår kjære Bølgen (en Ally-kano).

Vi har utforska nye steder denne forsommeren - og jeg var så heldig å få en kanopadlesekk til min fødselsdag. Den er fantastisk. Bagasjen - sovepose, telt, mat osv - bæres lekende lett fra et vann til et annet  - - -  og nye steder kan utforskes.

Det er fantastisk å bo i dette landet - vi har et utall av muligheter. Vil vi møte andre mennesker på tur kan vi det, vil vi være helt aleine i villmarka kan vi det óg. Jeg foretrekker det siste. I år har jeg vært heldig og fanga fin ørrett - rød ørret - tung ørret - den største var på 1,2 kg - for meg heter det stor ørrett!

Kan man ha det bedre enn å finne en øde øy etter en dags padling. Rigge leir, få opp hengekøya, og sette ut fiskestanga - og bikkja, en alaska-husky, kan kose seg å løpe fritt på et begrenset området som heter øy - "vår øy" for natten. Neste dag finner vi en ny i et annet vann.

Høsten har til nå vært raus med sopp og bær. Vi har plukka markjordbær (liker bedre det svenske ordet smultron, den smelter jo på tungen), villbringebær, blåbær, molter, bjørnebær og tyttebær + kantareller, piggsopp og riske. Jeg elsker august og september! Og jeg ser fram til barfrost, islagte vann og snøfall.

Jeg er så takknemlig for å bo i norden - med årstider, mye vær og vill - fri natur.

Ønsker alle en god vinter!
Tove Eriksen

nye sparkstøttinger

I påvente av snøen som hittil ikke har kommet til kystnære områder har vi kontaktet "sommerbutikken.no"! Et utrolig navn på et nettsted som formidler flotte sparkstøttinger levert på lokal post-i-butikk i løpet av få dager. Vi er kjempefornøyde - har fått flotte turer innover i Bambles villmark.

Uti villmarken fant vi rikelig med herlig tyri-ved, fyra bål og steika ostesmørbrød.

På veien ut hadde Teddia funnet skinntrevler (rester etter rådyr) som hun raskt satte til livs. Ei gaupe har husert området og etter sigende tatt tre rådyr.

Der vi sitter å koser oss ved tyribålet ser vi spora - det går klare gaupespor langs kanten av Flåtevannet.

Vi er storfornøyd - for oss ble dette en spennende villmarksopplevelse.

Eventyr i isøde :-)

Lenge siden vi har fått lagt ut noen av alle våre eventyr i villmarka her på wild-n-free.

Her får du del i årets desidert vakreste perle !!

Det næremer seg jul, og sprengkulda har huset flere av oss siste uka. Villmarkslua og pannebånd er fullt mulig å få fatt i via www.villmarkslua.com.  Bare ta kontakt om du trenger skikkeig utstyr på vinterturene dine :-D

Vinterminner som "film-trailer"

Må ha det litt gøy med redigering og data innimellom turene!

Ta en titt på glimtene fra vinterturene våre på Øyfjell i år. 

Mange ganger i januar og februar leide vi Grenland Sportsfiskeres hytte Gunnhildsbu. Skieventyr, isfiske, telemarks-kjøring - - -  

vi kommer igjen neste sesong 

;-)

Vår Herres Katedral

Søndag 3.juni holdt jeg tale på Brevik menighets frilufts-Gudstjeneste:

      Hege prest

"Hege prest spurte meg etter forrige års friluftsgudstjeneste om jeg ville si noen ord i år… og jeg svarte ja…. et år det er lenge til…… så lenge til at det blir det ikke noe av. Men her står jeg altså - i min favorittkirke -Vår Herres katedral, som jeg kaller den. Den katedralen som jeg oppholder meg mest mulig i!

Skulle ønske jeg bare kunne be hver og en av dere om å hvile ryggen mot en trestamme, og høre på fuglesangen. Det er en preken i seg selv, men siden vi mennesker er så avhengige av ord, så vil jeg prøve å formidle det jeg har i tankene.

Vår Herres katedral som på denne årstiden har grønt gulv, og som alltid har en uendelig takhøyde.

En takhøyde så stor at den ikke sperrer noen ute. Her er plass til både flått og sommerfugler, huggorm og rådyr. Ingen stenges ute på grunn av kjønn, rase, overbevisning, status eller annet.

uendelig takhøyde

I Matteus 14,23 står det: "Da han hadde gjort dette gikk han opp i fjellet, så han kunne være for seg selv og be. Da kvelden kom var han der alene."

Jesus hadde vært sammen med mange mennesker over lang tid, han var sliten, og søkte etter roen og stillheten i naturen. Etter å få være alene med sin far i Hans skaperverk.

Jeg tenker med meg selv - hvor mye mer trenger ikke vi mennesker i dag denne roen.

Midt i vår hektiske hverdag og støyende samfunn, Ligger Skaperverket der - årstidene kommer og går, og Vår Herres fingeravtrykk lyser mot oss!

"jeg ser Gud bakom alt jeg ser"

Vi har ingen ting som kommer direkte fra Gud, sa jeg til en venninne - selv bibelen er skrevet av mennesker…..

"Se ut vinduet!" svarte hun - se ut vinduet på hav, himmel, blomster, fugler, trær, fjell” 

Jeg ser Gud bakom alt jeg ser, og jeg kan ikke tvile mer. I de blomstrende enger i blant stjernenes mengder, jeg ser Gud bakom alt jeg ser.

Og selv er jeg sikker på at det står en Skapermakt bak denne vår vakre blå planet - en ingeniør, en kunstner. Jeg undrer meg over at det er mulig å tro, at dette har blitt til av seg selv… sånn helt tilfeldig.

"smaker godt :-) "

Siden vi nå bor her ved kysten-tenk deg en finurlig innrettet hummerteine - av det gamle slaget. Som sagt finurlig innretta, så hummeren går inn, men finner ikke veien ut igjen. Selvsagt er det en dyktig håndverker som har laga teina... det er ingen som tviler på det. Men hummeren - med et fantastisk leddet og robusts skall, som beskytter organismen - med en knuseklo og en sakseklo. Et individ som vitenskapen ikke kjenner alle hemmeligheter til. Den kan bli opp til 50 år gammel….. og den smaker godt :-)    - den har blitt til av seg selv - eller etter en gigantisk eksplosjon for millioner av år siden.

Jeg har ikke sett noen eksplosjon som utretter noe godt…

Jeg har ikke sett noen eksplosjon utrette noe godt.

Kaja og jeg satt i ei lita hytte langt uti skauen en kveld. Vinden ulte og herja rundt hushjørnene.

Vi satt å la kabal, og kabalen gikk ikke opp. Hva med å åpne vinduet og slippe inn vindens krefter? Så ligger kabalen der, riktig…  i orden og system. Det er jo ikke mulig, og for meg like utrolig at det skulle skje som om  at jorden skulle ha oppstått av seg selv.

Jeg trenger å tro på en Skaper!

Jeg trenger å tro på en Skaper!

I første klasse på barneskolen lærte jeg om denne Skaperen. Gjennom en salme som heter ”Ved Jesu føter ei stille stund”. Gjennom livet har jeg ikke sunget den mye, men den er ”lagra i tankeboksen” i en egen skattekiste.

”Ved Jesu føter ei stille stund, når orda kjem frå hans eigen munn. Når eg med Jesus åleine er, då er det hugnad å leva her.”

Tove i Vår Herres katedral

De siste årene har jeg ofte tatt denne salmen fram i tankene - og også sunget den høyt - når jeg er alene med Skaperen i Hans egen katedral.

Det er ro og fred ved et tyribål i en av Hans mange saler i denne katedralen:

På fottur i fjellet, på kanotur fra vann til vann, på ski i skog og hei. Hans fingeravrtykk følger meg i alt jeg ser og opplever der.

Og jeg får en stille stund ved Jesu føter….  eller kanskje trygt på Jesu fang.

Ingen mennesker eller menneskenes støy kan forstyrre min kontakt med Mesteren der. Når pulsen slår i takt med naturens egen rytme, er min frekvens til min Gud i himmelen innstilt på riktig kanal.

Selvsagt mener jeg ikke at kirker og forsamlingshus ikke skal brukes. Jeg er bare så takknemlig for å kunne møte ham alene i deler av den verden Han har gitt oss, til glede, ro og fornyelse i sjelslivet.

En kirke som gir meg mulighet og glede av å kunne bruke den kroppen Han har gitt meg. Et samtalerom alene med ham som har skapt alt vakkert.

Alt skapte Han vakkert.

”Alt skapte Han vakkert i sin tid, også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter.”

Selv om vi mennesker med våre teknologiske framskritt stadig ødelegger dette rommet, vet jeg at Han har kontroll.

I den gamle kirkebønnen ba vi (vet ikke om det fortsatt brukes): ” Hjelp oss å ta vare på Skaperverket. Lær oss å dele dine gaver rett.”

Vi mennesker ødelegger, pengeseddlene styrer våre skritt. I nyhetsbildet opplever jeg at mye av verden er i kaos, og egoismen har god grobunn...  Men, Han har kontroll,

Han har lovet å skape en ny himmel og en ny jord hvor rettferd bor!

Siste verset i ved Jesu føter: "Å snart så kjem ho, den stunda kjær, då eg skal sjå honom, slik han er. Då eg med Jesus i himmelen er, og talar med Han som aldri her.”

Vår Herres fingeravtrykk lyser mot oss.

Inntil da, la oss nyte Vår Herres fingeravtrykk

Enten det er aleine på vidda, på benken i parken, ved blomsterbeddet i hagen eller ved sjøkanten.

Fingeravtrykka Hans lyser mot oss alle steder om vi ønsker å se dem!

Dramatikk i villmarken !

Nærkontakt mellom husky og grevling ble dramatisk . . . . . .

Det skjer plutselig og uventet - med kamera på hofta prøver jeg å fange øyeblikkene. All ære til naturfotografer, jeg er amatør og klarer ikke være stø på handa når ting går fort. Kanskje synes du bildene er for "grusomme" - men sånn er naturens virkelighet. "Born to be wild" er nok fakta for husky Teddia også, selv om hun er verdens snilleste roligste hund innendørs.

Har du lyst til å lese opplevelsen vår, så går du til kajaq7.com. Her får du filmversonen:

Å gå på ski

Hjemme igjen etter en uke på fjellet (les himmelen) - og jeg tenker bare på neste mulige skitur.

Enspora jeg? ...... neida, har ski som er best å bruke utenfor sporet jeg! Men jeg filosoferer litt over hva det er med min kropp og sjel som lengter (alltid lengter), etter hvite fjell og vidder, etter snødekte gran og furuer, etter spor av rev, elg og hare - eller en og annen storfugl - og stillheten - roen i naturen.

Når kroppen min får ski og staver på seg er den hel. Hel og glad og leken. Det er utfordrende og spennende å utforske nye topper, nye skoger, nye vann, nye muligheter for å legge inn en telemark-sving. Kropp og sjel fryder seg i hvert fraspark eller hver sving -  -  - eller i hvert et fall i løssnø!

Gjennom øynene stimuleres hjernen av estetisk vakre bilder og lys. Ørene har "ferie" fra menneskenes larm og kroppen får slite på en måte som et treningsinstitutt aldri kan oppnå. Harmoni.

Av alle årets måneder tror jeg at jeg elsker februar høyest. Juni kommer som neste på rangstigen, men februar . . . . .   Det merkes at dagene er blitt lenger. Lyset er ubeskrivelig vakkert, når det kommer tilbake til oss her på nordsiden av kloden. Sola varmer litt - men det er fortsatt skiføre - og der hvor jeg har ferdes i det siste - mye snø.

På denne siste turen har vi også vært så heldige å få oppleve skitur i måneskinn. "Trollsolen" var så sterk at den kastet lange skygger i snøen rundt oss - og vi kunne gå på ski i natten uten menneskapt lys.

Slike opplevelser bringer meg nærmere min Skaper. Og jeg er av den "sorten" som tror på en Skaper av denne verden. Ute i Hans egen Katedral - under måne og stjerner føler jeg en nærhet til Ham som har konstruert helheten rundt meg. Jeg glemmer at vi mennesker har så lett for å gjøre hverandre vondt. Jeg glemmer at vi ødelegger vårt vakre hjem - denne kloden i universet som vi bor på. Jeg nyter hvert snøfnugg, hver en fjelltopp, eller snødekte furu, hver en rev og hare og elg og jeg nyter min mulighet til å bruke kroppen fysisk i dens rette element.

Gå på ski.
Hjernen tømmes for vonde og tunge tanker. Kropp og sjel spiller på lag i fullkommen harmoni. Jeg lever der og da - den verden jeg oppfatter er snø, himmel, trær, fjell, bakker og min egen kropp.

Hvit, hvitere, hvitest. . .

En DRØMMEDAG ble dette her!  Sjelden kler Kong Vinter naturen SÅ hvit!  

Vi har vært seks timer ute i snø-Norge, og vi

NYTER + SER + TAKKER

Dere får en titt og kan drømme med :-)

hvit -> hvitere -> -> ->

Kaja hos Rimfrost

Tove prøver fange lyset med kamera

"UTROLIG!!"

Euforisk - dansende på nye Nansen-ski!

Hvitest!!

Ta en titt på kajaq7.com så får du høre en liten betraktning fra dagens utflukt :-)

Våre gode juleminner

I år dro vi til skogs nok en gang for å feire jul. Vi fikk fire flotte dager i villmarka. Dette på tross av mildvær.
Med nye truger (fått av hverandre til jul) erobret vi flotte landskaper. En verdig avslutning på år 2011.
Minner fra julefeiringa er filmatisert - flott for oss å kunne ta fram styrkende og gode minner - og forhåpentligvis til glede og inspirasjon for andre.

Vi er allerede inne i 2012 og satser på at dette skal bli et fantastisk friluftsår!
Følg oss gjerne her på wild-n-free!

GODT NYTT FRILUFTSÅR til dere alle :-)

Juleminner fra villmarka

Her i sørnorge er det stiv kuling, regn og vått i vått. Litt høyere opp i traktene skal det være hvitt :-)  

Vi stiler mot høyden om en ukes tid. Tar med både brodder, nyinnkjøpte truger og ski. Med en slik helgardering drømmer vi om å få gode juledager langt vekk fra "kasseapperatenes klang".

For fire år siden var vi utendørs - snøkrystallene blinket og julestemningen ble god. Nyt kortversonen som er lagt ut på YouTube og gled deg til fortsettelsen.

Glimt fra julemarked i Langesund

Langesund sitt julemarked i år gikk akkurat klar av storm fra sørvest. Klokka 10 var det ganske "ville tilstander" ute, og en av de oppsatte bodene slo følge med vinden.  Heldigvis løya det innen åpning av markedet. Vi var med for føste gang og er godt fornøyd. Hyggelige mennesker og en by vi er gla i. Her får du noen korte glimt fra dagen.

Nå gleder vi oss til å inspisere villmarken der vi drømmer om vår hvite jul. Regner med snø og frost - med "apostlenes hester", ski og nye truger SKAL vi ut i marka der vi føler vi hører hjemme.

Villmarksluas pannebånd lanseres nå !

Vi utvider nå sortimentet, og tilbyr pannebånd i villmarkslue-stil. Om du går deg skikkelig varm, det er litt mildere eller du vil verne sveisen, er kan hende pannebånd å foretrekke for deg.

Mens Tove strikker Villmarkslua er det Kaja som står for pannebånd. Akkurat som med Villmarkslua er det nye produktet håndstrikket i 100% ull, tova og har villmarks-symboler.  Gled deg til julemarkedet, eller ta en titt på mulighetene for å kjøpe på nett.

Vinterlengt

Snø og is og frost og kulde - - - - det drøyer lenge før det kommer i år. Jeg lengter etter stjerneklare frostnetter hvor det knirker i snøen under skoa når jeg går. Jeg lengter etter å se dampen av min egen pust og bli rød i kinna av kuldegrader.

- vinterlengt - 

Siden jeg nå må vente på vintereventyret, trøster jeg meg med minner fra forrige vinters eventyr, og deler det her med dere - og kanskje kommer Kong Vinter snart tilbake!

"En dag midt i februar skal ”vinterekspidisjonen” : Bamble-marka på tvers gjennomføres. Ettersom kroppen nærmer seg 50 år (sinnet har ikke helt klart å holde følge!) – er det på tide å gjennomføre drømmen. Må rekke dette før jeg banker på gamlehjemmets dør, eller St. Peters port.

Så jeg ”snører min sekk, og spenner mine ski”, seler min vakre alaska husky og pakker min pulk. Pulken er mer ett forvokst akebrett, men den duger.

Som sagt, med min reduserte fysiske styrke og med min skrantende økonomi, kan jeg ikke engang drømme om å gå over Grønland, Canada – Syd- eller Nord- pol. Jeg skal ut i MITT ”Canada” og tror jeg vil få samme gleden av å fullfør mine drømmer her hjemme.

Vår, sommer og høst har jeg hus under hver busk, og soveposen er min beste venn. Nå skal vinteren erobres.

Skiutstyret er 25 år gammelt, men det er garantert bedre enn hva Nansen og Amundsen hadde !  Med sovepose, telt, lykt, mat, ullundertøy, reinsdyrskinn og alt jeg har lest Monsen har med seg (+ litt til) setter jeg kursen mot Kongens Dam. Med historier og bilder i hodet fra Nansen, Jack London og Lars Monsen legger jeg lystig ivei med ekspedisjonen.

Sola skinner fra skyfri himmel, det er minus 4 grader Celsius, og blå swix føre.  Minus fire er ingenting mot minus førti, men nok for meg. ”Polarpuddelen”-min har ikke lyst til å være med (ikke for å fornærme puddelrasen…..). Sansynligvis har huskyen for lenge nydt det gode liv i sofakroken. Men etter alle overtalelsens kunster – setter hun kursen der jeg vil hun skal gå. Det tar ikke lange tida før hun har forstått hvor hun hører hjemme. Faktisk så kan hun bedre forskjell på høyre og venstre enn meg!

Vi ER i villmarka!!

Snøscooterspor er en velsignelse, selv om mange forbanner kjøretøyet. Første og andre vidde (les vann) går som en lek, men når vi når Flåte er alle spor borte. Vi ER i ”villmarka”!!  En halv meter løs snø må da kunne sammenliknes med skru-is og andre ulumskheter. Det er ikke bare jeg som er sliten nå. Også bikkja sakker alvorlig på farta. Ute på selve ”vidda” tar jeg sjansen på å slippe henne løs. Maken til yr livsglede er det lenge siden jeg har sett. Hun gjennomfører diverse snødanser og ståler av glede. Livsglede er smittsomt.

Seroxsat og Cipralex, Alopam og Sobril, glem det. Dette er ”lykkepille” nummer en. ”Doktorn” burde skrive ut turutstyr på blå resept – etter at egenandels-kortet er fylt opp. Dette har bare gode bivirkninger. Egentlig burde det ha et eget kapittel i Felleskatalogen.

Langs land ligger en og annen hytte, men jeg later som om de ikke eksisterer. Nå er jeg aleine i villmarka – ikke et menneske å se. Sola skinner – det glitrer rundt meg, og snøtunge trær sees i det ”fjerne”. For en stund finnes ikke klimaendringer, finanskrise, Gaza-stipen og all verdens elendighet.

Siden jeg ikke har tenkt å sprenge et gammelt hjerte planlegger jeg å slå leir når ”vidda” er tilbakelagt. Svett og med et blodtrykk og en puls, som heldigvis ikke kan måles, finner jeg en leirplass. Jeg spar plass til teltet og finner rikelig med ved til kveldens bål. Så er det på tide å bytte svett ulltøy mot tørt og varmt. Mulig jeg ikke skal ta med fire ganger halvannen liter pepsi, lapplskausbokser og diverse neste gang, men gjøre som de store gutta ( - og jentene ), satse på havregrøt og smelta snø.

Tove og Teddia <3

Med bikkja i en krøll ved siden av meg, et gnistrende leirbål, varm kaffe med påfølgende fersk snus, er livet verd å leve. Det er helt stille, månen står opp og min puls slår i takt med naturen. Stjernene viser seg på himmel-hvelvingen – og jeg føler meg liten – men lykkelig. Som en del av skaperverket, en del av universet – jeg LEVER, jeg finnes og jeg har det GODT!

Så er det på tide å krabbe i posen. Jeg er litt engstelig for å fryse meg gjennom natta, selv om det er langt fra polartemperaturer. Bekymringen viser seg å være unødvendig, som de fleste andre bekymringer (- eller LIVSTYVER – som jeg pleier kalle dem), Med en husky som elsker å ligge i armkroken, har jeg en levende ovn i teltet. ”Ovnen” knurrer stygt et par ganger i løpet av natta. Neste morgen skjønner jeg hvorfor – elgspor ved teltet. YES , jeg er i villmarka !!

Så er det tid for is-fiske  -  med heller dårlig resultat. Selvfølgelig kunne jeg skryte på meg en rugg, men det for vente til neste gang. Kneip og geitost venter i teltet – så det er ingen nød.

Leiren må pakkes, og ferden skal fullføres. Kanskje jeg tar en natt ved Steinsvann før jeg planlegger å ankomme Rørholt forsamlingshus. Der håper jeg noen kan hente meg. Hvis ikke så er det jo tross alt ikke no ”tvers over Canada” tilbake til bilen. Med tanken på varmt badevann, grandiosa og mer pepsi skal jeg klare å nå Kongens Dam igjen. Forteller jeg bikkja om  ”kjøttebein” som venter, får jeg drahjelp.

Egentlig ønsker jeg meg fem seks huskyer til  -  et helt hundespann, men med adresse borettslaget må det få bli med drømmen.

Om dette er eventyr eller virkelighet er det bare jeg som vet – noe kamera-team har ikke fulgt meg! Men noen talende bilder skal du få se.  Og jeg har bevist for meg selv, at ”gamle kjærringer” duger til villmarksliv !"

wild-n-free

The first time I met the expression "Wild and Free" was back in the eighties. At that time truks was on my mind. This t-shirt is from the Ontario truck stop in Los Angeles.

I feel "Wild and Free" nowadays too, but today it is life in the Norwegian wilderness which apply. Being outdoors make me feel as free as the eagle in the sky. Almost every day me, my girl friend and my alaska husky spend a lot of time in the woods and mountains. This spring I saw and eagle on its nest. This bird lives in South Africa during wintertime, and arrive Norway in april/may to mate.  Awesome !

Picture from South Norway april 2011 - kajaq7

Follow this blog and you will see pictures from my hikes in the wilderness.

You can altso see pictures of the things I make in my workshop. Like knifes (made like the vikings did), boxes made the old tradisional way and knited wilderness caps (relly needed in cold weather !)

Tove i smia

I mange år har jeg jobbet som knivmaker.  Lærte kunsten av nå 79-år gamle Nils Graudo på Voss. Han har i en år-rekke høstet heder for sitt knivarbeidet på Dyrskuen i Seljord.

Jeg har en drøm om å få vist litt om hvilket arbeid det ligger i å lage en kniv.  Dette gamle håndverket er det viktig at vi holder i hevd.  Her er første lille innblikk i kunsten - "tonsatt"-av diktet Smi, som virkelig setter gammel smi-kunst inn i sin rette "kjærlighets-ramme"!

Smi

Kaldhamre jern

fordi du ikkje har esse å gløde det i

kaldhamre livet ditt

fordi du ikkje har opplevd kjærleiken.

Fåfengd er slik kaldhamring

jernet får berre indre spenningar

blir skjørare og kan breste.

Om du berre kunne oppleve kjærleiken

da vil brått livet ditt gløda raudt

hugen bli mjuk så du bøyer han

hamrar han ut i eit gneistregn av lykkestundar

du blir sterk og tåler alt

(Vegard Vigerust)

Villmarkslua i full aktivitet !

Om du tar turen innom Madame Bolette i Langesund kan du få fatt i høstens nye lansering fra meg - Villmarkslua.

I årevis har jeg drevet med ulike former for kunst og kunsthåndtverk.  Det å smi og ferdiglage kniver har vært blant aktiviteter jeg har storkost meg med.

Ikke siden sjette klasse på barneskolen har noen sett meg med strikkepinner. I sommer startet jeg med å strikke, tove og filte - ull-luer.  Som aktiv villmarking er dette et produkt jeg vet er utrolig nyttig i store deler av året.  Jeg tenker på mammaen min når jeg gjør denne typen håndarbeid - tror hun hadde vært stolt av meg. Dessverre døde hun så alt for tidlig.

På julemarkedet i Langesund 3.desember vil du også finne både Villmarkslua og diverse trearbeide. Om jeg rekker å få ferdig noen kniver vet jeg ikke,  men om ikke lenge skal du få se hvordan jeg i høst har jobba i smia.  Kaja har filmet to timers smi-arbeide, så et minutt eller to avser vi sikkert til deg.