Venter på vinter

Høst, høst har det blitt.

Senhøst med mørke lengselsfulle kvelder. Bær og sopptiden er over. Det har vært en fryd å sanke av naturen i år, men nå venter jeg på vinter. Venter på frosne myrer og tjern - stålis på vanna, så kanskje skøytene kan finnes fram. Og snø, snødekte trær og fjell - snø som kan brukes til spark og ski. Huskyene mine og jeg lengter med store bokstaver etter snø og kulde.

Mørket blir lysere når snøen kommer, og naturen kan brukes på en annen måte.

Sommeren har vært god. Vi har ferdes i fjell og skog, med kano og på beina. Ørreten har levd et usikkert liv der vi har ferdes. Telt og steinbuer har vært vårt hvilested i lyse sommernetter. Livet er enkelt om sommeren.

Allikevel lengter jeg etter vinter og kuldegrader. Stillheten, stillheten som bare snødekket landskap kan gi. Frost og glede! Hvitt og ubrukt landskap å sette sine ski og hundespor i.

Men foreløpig er det altså høst, med muligheter for vandreturer og STORE bål til å lyse opp og til å varme en kald kropp.

Jeg elsker alle årstider, men lengselen etter vintereventyr har en spesielt stor plass i mitt hjerte.
Jeg ELSKER snø!

Følg oss gjerne på YouTube der vi har vår egen kanal:  UTE avdelingen - følg oss hver onsdag

En villmarks-sommer er over

Sommeren 2013 er historie. Høsten er her og vinteren banker snart på døra. Jeg gleder meg til vinteren. Min favorittårstid, om det blir snø og is da.

Jeg elsker å gå på skøyter fra vann til vann. Gå på tur med skøyter.
Vinteren er bra - - -  ingen hoggorm, ingen flått, ingen klegg, mygg, knott, veps, brannmanet, brennesle - - -, men hvitt kaldt og vakkert med sitt blåe lys og sin lave sol. Og så kan vi alle sammen gå på vannet akkurat som Jesus. Om værgudene er på min side, har jeg mange gode turplaner for denne vinteren!

Men årstida som ligger bak oss har også gitt fantastiske naturopplevelser.
Gå seg god og varm, for så å kaste legemet uten en tråd, ut i salt friskt vann. Fiske pir og fange krabber, god og sunn mat.
Padle fra vann til vann med vår kjære Bølgen (en Ally-kano).

Vi har utforska nye steder denne forsommeren - og jeg var så heldig å få en kanopadlesekk til min fødselsdag. Den er fantastisk. Bagasjen - sovepose, telt, mat osv - bæres lekende lett fra et vann til et annet  - - -  og nye steder kan utforskes.

Det er fantastisk å bo i dette landet - vi har et utall av muligheter. Vil vi møte andre mennesker på tur kan vi det, vil vi være helt aleine i villmarka kan vi det óg. Jeg foretrekker det siste. I år har jeg vært heldig og fanga fin ørrett - rød ørret - tung ørret - den største var på 1,2 kg - for meg heter det stor ørrett!

Kan man ha det bedre enn å finne en øde øy etter en dags padling. Rigge leir, få opp hengekøya, og sette ut fiskestanga - og bikkja, en alaska-husky, kan kose seg å løpe fritt på et begrenset området som heter øy - "vår øy" for natten. Neste dag finner vi en ny i et annet vann.

Høsten har til nå vært raus med sopp og bær. Vi har plukka markjordbær (liker bedre det svenske ordet smultron, den smelter jo på tungen), villbringebær, blåbær, molter, bjørnebær og tyttebær + kantareller, piggsopp og riske. Jeg elsker august og september! Og jeg ser fram til barfrost, islagte vann og snøfall.

Jeg er så takknemlig for å bo i norden - med årstider, mye vær og vill - fri natur.

Ønsker alle en god vinter!
Tove Eriksen

nye sparkstøttinger

I påvente av snøen som hittil ikke har kommet til kystnære områder har vi kontaktet "sommerbutikken.no"! Et utrolig navn på et nettsted som formidler flotte sparkstøttinger levert på lokal post-i-butikk i løpet av få dager. Vi er kjempefornøyde - har fått flotte turer innover i Bambles villmark.

Uti villmarken fant vi rikelig med herlig tyri-ved, fyra bål og steika ostesmørbrød.

På veien ut hadde Teddia funnet skinntrevler (rester etter rådyr) som hun raskt satte til livs. Ei gaupe har husert området og etter sigende tatt tre rådyr.

Der vi sitter å koser oss ved tyribålet ser vi spora - det går klare gaupespor langs kanten av Flåtevannet.

Vi er storfornøyd - for oss ble dette en spennende villmarksopplevelse.

Eventyr i isøde :-)

Lenge siden vi har fått lagt ut noen av alle våre eventyr i villmarka her på wild-n-free.

Her får du del i årets desidert vakreste perle !!

Det næremer seg jul, og sprengkulda har huset flere av oss siste uka. Villmarkslua og pannebånd er fullt mulig å få fatt i via www.villmarkslua.com.  Bare ta kontakt om du trenger skikkeig utstyr på vinterturene dine :-D

Vinterminner som "film-trailer"

Må ha det litt gøy med redigering og data innimellom turene!

Ta en titt på glimtene fra vinterturene våre på Øyfjell i år. 

Mange ganger i januar og februar leide vi Grenland Sportsfiskeres hytte Gunnhildsbu. Skieventyr, isfiske, telemarks-kjøring - - -  

vi kommer igjen neste sesong 

;-)

Vår Herres Katedral

Søndag 3.juni holdt jeg tale på Brevik menighets frilufts-Gudstjeneste:

      Hege prest

"Hege prest spurte meg etter forrige års friluftsgudstjeneste om jeg ville si noen ord i år… og jeg svarte ja…. et år det er lenge til…… så lenge til at det blir det ikke noe av. Men her står jeg altså - i min favorittkirke -Vår Herres katedral, som jeg kaller den. Den katedralen som jeg oppholder meg mest mulig i!

Skulle ønske jeg bare kunne be hver og en av dere om å hvile ryggen mot en trestamme, og høre på fuglesangen. Det er en preken i seg selv, men siden vi mennesker er så avhengige av ord, så vil jeg prøve å formidle det jeg har i tankene.

Vår Herres katedral som på denne årstiden har grønt gulv, og som alltid har en uendelig takhøyde.

En takhøyde så stor at den ikke sperrer noen ute. Her er plass til både flått og sommerfugler, huggorm og rådyr. Ingen stenges ute på grunn av kjønn, rase, overbevisning, status eller annet.

uendelig takhøyde

I Matteus 14,23 står det: "Da han hadde gjort dette gikk han opp i fjellet, så han kunne være for seg selv og be. Da kvelden kom var han der alene."

Jesus hadde vært sammen med mange mennesker over lang tid, han var sliten, og søkte etter roen og stillheten i naturen. Etter å få være alene med sin far i Hans skaperverk.

Jeg tenker med meg selv - hvor mye mer trenger ikke vi mennesker i dag denne roen.

Midt i vår hektiske hverdag og støyende samfunn, Ligger Skaperverket der - årstidene kommer og går, og Vår Herres fingeravtrykk lyser mot oss!

"jeg ser Gud bakom alt jeg ser"

Vi har ingen ting som kommer direkte fra Gud, sa jeg til en venninne - selv bibelen er skrevet av mennesker…..

"Se ut vinduet!" svarte hun - se ut vinduet på hav, himmel, blomster, fugler, trær, fjell” 

Jeg ser Gud bakom alt jeg ser, og jeg kan ikke tvile mer. I de blomstrende enger i blant stjernenes mengder, jeg ser Gud bakom alt jeg ser.

Og selv er jeg sikker på at det står en Skapermakt bak denne vår vakre blå planet - en ingeniør, en kunstner. Jeg undrer meg over at det er mulig å tro, at dette har blitt til av seg selv… sånn helt tilfeldig.

"smaker godt :-) "

Siden vi nå bor her ved kysten-tenk deg en finurlig innrettet hummerteine - av det gamle slaget. Som sagt finurlig innretta, så hummeren går inn, men finner ikke veien ut igjen. Selvsagt er det en dyktig håndverker som har laga teina... det er ingen som tviler på det. Men hummeren - med et fantastisk leddet og robusts skall, som beskytter organismen - med en knuseklo og en sakseklo. Et individ som vitenskapen ikke kjenner alle hemmeligheter til. Den kan bli opp til 50 år gammel….. og den smaker godt :-)    - den har blitt til av seg selv - eller etter en gigantisk eksplosjon for millioner av år siden.

Jeg har ikke sett noen eksplosjon som utretter noe godt…

Jeg har ikke sett noen eksplosjon utrette noe godt.

Kaja og jeg satt i ei lita hytte langt uti skauen en kveld. Vinden ulte og herja rundt hushjørnene.

Vi satt å la kabal, og kabalen gikk ikke opp. Hva med å åpne vinduet og slippe inn vindens krefter? Så ligger kabalen der, riktig…  i orden og system. Det er jo ikke mulig, og for meg like utrolig at det skulle skje som om  at jorden skulle ha oppstått av seg selv.

Jeg trenger å tro på en Skaper!

Jeg trenger å tro på en Skaper!

I første klasse på barneskolen lærte jeg om denne Skaperen. Gjennom en salme som heter ”Ved Jesu føter ei stille stund”. Gjennom livet har jeg ikke sunget den mye, men den er ”lagra i tankeboksen” i en egen skattekiste.

”Ved Jesu føter ei stille stund, når orda kjem frå hans eigen munn. Når eg med Jesus åleine er, då er det hugnad å leva her.”

Tove i Vår Herres katedral

De siste årene har jeg ofte tatt denne salmen fram i tankene - og også sunget den høyt - når jeg er alene med Skaperen i Hans egen katedral.

Det er ro og fred ved et tyribål i en av Hans mange saler i denne katedralen:

På fottur i fjellet, på kanotur fra vann til vann, på ski i skog og hei. Hans fingeravrtykk følger meg i alt jeg ser og opplever der.

Og jeg får en stille stund ved Jesu føter….  eller kanskje trygt på Jesu fang.

Ingen mennesker eller menneskenes støy kan forstyrre min kontakt med Mesteren der. Når pulsen slår i takt med naturens egen rytme, er min frekvens til min Gud i himmelen innstilt på riktig kanal.

Selvsagt mener jeg ikke at kirker og forsamlingshus ikke skal brukes. Jeg er bare så takknemlig for å kunne møte ham alene i deler av den verden Han har gitt oss, til glede, ro og fornyelse i sjelslivet.

En kirke som gir meg mulighet og glede av å kunne bruke den kroppen Han har gitt meg. Et samtalerom alene med ham som har skapt alt vakkert.

Alt skapte Han vakkert.

”Alt skapte Han vakkert i sin tid, også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter.”

Selv om vi mennesker med våre teknologiske framskritt stadig ødelegger dette rommet, vet jeg at Han har kontroll.

I den gamle kirkebønnen ba vi (vet ikke om det fortsatt brukes): ” Hjelp oss å ta vare på Skaperverket. Lær oss å dele dine gaver rett.”

Vi mennesker ødelegger, pengeseddlene styrer våre skritt. I nyhetsbildet opplever jeg at mye av verden er i kaos, og egoismen har god grobunn...  Men, Han har kontroll,

Han har lovet å skape en ny himmel og en ny jord hvor rettferd bor!

Siste verset i ved Jesu føter: "Å snart så kjem ho, den stunda kjær, då eg skal sjå honom, slik han er. Då eg med Jesus i himmelen er, og talar med Han som aldri her.”

Vår Herres fingeravtrykk lyser mot oss.

Inntil da, la oss nyte Vår Herres fingeravtrykk

Enten det er aleine på vidda, på benken i parken, ved blomsterbeddet i hagen eller ved sjøkanten.

Fingeravtrykka Hans lyser mot oss alle steder om vi ønsker å se dem!

Dramatikk i villmarken !

Nærkontakt mellom husky og grevling ble dramatisk . . . . . .

Det skjer plutselig og uventet - med kamera på hofta prøver jeg å fange øyeblikkene. All ære til naturfotografer, jeg er amatør og klarer ikke være stø på handa når ting går fort. Kanskje synes du bildene er for "grusomme" - men sånn er naturens virkelighet. "Born to be wild" er nok fakta for husky Teddia også, selv om hun er verdens snilleste roligste hund innendørs.

Har du lyst til å lese opplevelsen vår, så går du til kajaq7.com. Her får du filmversonen: