lørdag 30. januar 2016

Turliv i Telemark

Tur Tove, alltid på tur. Helt på tur...... mer på tur enn de fleste kanskje - og er hun ikke på tur, drømmer hun om det og planlegger nye eventyr.

Tur er hennes viktigste medisin - og det er ikke tull.
Det er lett å skamme seg over å slite psykisk - jeg gjør det. Skammer meg over å ikke fungere som vanlige folk..... Men som sagt, tur er medisin.

Når jeg tilbringer mye av min tid i Vårherres Katedral har jeg halvert dosen av medisiner som 'medisin-mennene' har funnet ut at jeg trenger. Det synes jeg er supert. I naturen: med ensomheten, slitet, gleden og mestringsfølelsen lager hjernen min sin egen gode kjemi.
Under en gran, ved et bål i minus 15 grader celsius har jeg det godt. Ro og fred, og et brennende, bankende hjerte for en frossen natur rundt meg. Og jeg er ikke alene: over meg svever millioner av stjerner og månen skinner med sitt trollske lys. Haren hopper på lydløse føtter, elgen følger meg bak en snøtung gran - bikkjene værer den, mine to trofaste huskyer. De gjør det mulig for meg å frakte med alt som trengs for å overleve noen vinternetter. På dagen nyter jeg meisenes sølvbjelleklang, og dompapens pip. En og annen rype skvaldrer seg på vingene.
Det er godt å komme tilbake til koia, fyre, steike flesk og poteter, og sovne inn til en ny dag. Den siviliserte verden, som sliter med terror, krig, sult, tørke, flom, kriminalitet, korrupsjon, dophandel, menneskehandel, flyktninger, psykiske problemer, overgrep, klimaendringer.......  er en melkevei unna.

Å være på tur gir meg den roen og freden jeg trenger for å kunne leve videre i en kaotisk verden.

Ensomheten, fraværet av data, TV, støy og trafikk - gir meg troen tilbake. Troen på en Herre og skaper, troen på at det skal ende godt. Frekvensen i min kropp stilles inn på rett kanal.

Dørstokkmila er tung for meg også. Hvorfor ikke bare gi opp og gi etter for sjelens mørke sider. Men når kroppen har fått slite noen timer, hjertet banker i en varm kropp, og jeg har alt jeg trenger for å overleve i en pulk, da er livet godt. Følelsen av å mestre naturen, være en del av naturen, leve et enklere liv, det er medisin.

Pulsen slår i takt med naturens egen, og jeg kjenner meg nær min skaper..

(følg mine turer på YouTube: UTE avdelingen)


2 kommentarer: