Eventyr i isøde :-)

Lenge siden vi har fått lagt ut noen av alle våre eventyr i villmarka her på wild-n-free.

Her får du del i årets desidert vakreste perle !!

Det næremer seg jul, og sprengkulda har huset flere av oss siste uka. Villmarkslua og pannebånd er fullt mulig å få fatt i via www.villmarkslua.com.  Bare ta kontakt om du trenger skikkeig utstyr på vinterturene dine :-D

Vinterminner som "film-trailer"

Må ha det litt gøy med redigering og data innimellom turene!

Ta en titt på glimtene fra vinterturene våre på Øyfjell i år. 

Mange ganger i januar og februar leide vi Grenland Sportsfiskeres hytte Gunnhildsbu. Skieventyr, isfiske, telemarks-kjøring - - -  

vi kommer igjen neste sesong 

;-)

Vår Herres Katedral

Søndag 3.juni holdt jeg tale på Brevik menighets frilufts-Gudstjeneste:

      Hege prest

"Hege prest spurte meg etter forrige års friluftsgudstjeneste om jeg ville si noen ord i år… og jeg svarte ja…. et år det er lenge til…… så lenge til at det blir det ikke noe av. Men her står jeg altså - i min favorittkirke -Vår Herres katedral, som jeg kaller den. Den katedralen som jeg oppholder meg mest mulig i!

Skulle ønske jeg bare kunne be hver og en av dere om å hvile ryggen mot en trestamme, og høre på fuglesangen. Det er en preken i seg selv, men siden vi mennesker er så avhengige av ord, så vil jeg prøve å formidle det jeg har i tankene.

Vår Herres katedral som på denne årstiden har grønt gulv, og som alltid har en uendelig takhøyde.

En takhøyde så stor at den ikke sperrer noen ute. Her er plass til både flått og sommerfugler, huggorm og rådyr. Ingen stenges ute på grunn av kjønn, rase, overbevisning, status eller annet.

uendelig takhøyde

I Matteus 14,23 står det: "Da han hadde gjort dette gikk han opp i fjellet, så han kunne være for seg selv og be. Da kvelden kom var han der alene."

Jesus hadde vært sammen med mange mennesker over lang tid, han var sliten, og søkte etter roen og stillheten i naturen. Etter å få være alene med sin far i Hans skaperverk.

Jeg tenker med meg selv - hvor mye mer trenger ikke vi mennesker i dag denne roen.

Midt i vår hektiske hverdag og støyende samfunn, Ligger Skaperverket der - årstidene kommer og går, og Vår Herres fingeravtrykk lyser mot oss!

"jeg ser Gud bakom alt jeg ser"

Vi har ingen ting som kommer direkte fra Gud, sa jeg til en venninne - selv bibelen er skrevet av mennesker…..

"Se ut vinduet!" svarte hun - se ut vinduet på hav, himmel, blomster, fugler, trær, fjell” 

Jeg ser Gud bakom alt jeg ser, og jeg kan ikke tvile mer. I de blomstrende enger i blant stjernenes mengder, jeg ser Gud bakom alt jeg ser.

Og selv er jeg sikker på at det står en Skapermakt bak denne vår vakre blå planet - en ingeniør, en kunstner. Jeg undrer meg over at det er mulig å tro, at dette har blitt til av seg selv… sånn helt tilfeldig.

"smaker godt :-) "

Siden vi nå bor her ved kysten-tenk deg en finurlig innrettet hummerteine - av det gamle slaget. Som sagt finurlig innretta, så hummeren går inn, men finner ikke veien ut igjen. Selvsagt er det en dyktig håndverker som har laga teina... det er ingen som tviler på det. Men hummeren - med et fantastisk leddet og robusts skall, som beskytter organismen - med en knuseklo og en sakseklo. Et individ som vitenskapen ikke kjenner alle hemmeligheter til. Den kan bli opp til 50 år gammel….. og den smaker godt :-)    - den har blitt til av seg selv - eller etter en gigantisk eksplosjon for millioner av år siden.

Jeg har ikke sett noen eksplosjon som utretter noe godt…

Jeg har ikke sett noen eksplosjon utrette noe godt.

Kaja og jeg satt i ei lita hytte langt uti skauen en kveld. Vinden ulte og herja rundt hushjørnene.

Vi satt å la kabal, og kabalen gikk ikke opp. Hva med å åpne vinduet og slippe inn vindens krefter? Så ligger kabalen der, riktig…  i orden og system. Det er jo ikke mulig, og for meg like utrolig at det skulle skje som om  at jorden skulle ha oppstått av seg selv.

Jeg trenger å tro på en Skaper!

Jeg trenger å tro på en Skaper!

I første klasse på barneskolen lærte jeg om denne Skaperen. Gjennom en salme som heter ”Ved Jesu føter ei stille stund”. Gjennom livet har jeg ikke sunget den mye, men den er ”lagra i tankeboksen” i en egen skattekiste.

”Ved Jesu føter ei stille stund, når orda kjem frå hans eigen munn. Når eg med Jesus åleine er, då er det hugnad å leva her.”

Tove i Vår Herres katedral

De siste årene har jeg ofte tatt denne salmen fram i tankene - og også sunget den høyt - når jeg er alene med Skaperen i Hans egen katedral.

Det er ro og fred ved et tyribål i en av Hans mange saler i denne katedralen:

På fottur i fjellet, på kanotur fra vann til vann, på ski i skog og hei. Hans fingeravrtykk følger meg i alt jeg ser og opplever der.

Og jeg får en stille stund ved Jesu føter….  eller kanskje trygt på Jesu fang.

Ingen mennesker eller menneskenes støy kan forstyrre min kontakt med Mesteren der. Når pulsen slår i takt med naturens egen rytme, er min frekvens til min Gud i himmelen innstilt på riktig kanal.

Selvsagt mener jeg ikke at kirker og forsamlingshus ikke skal brukes. Jeg er bare så takknemlig for å kunne møte ham alene i deler av den verden Han har gitt oss, til glede, ro og fornyelse i sjelslivet.

En kirke som gir meg mulighet og glede av å kunne bruke den kroppen Han har gitt meg. Et samtalerom alene med ham som har skapt alt vakkert.

Alt skapte Han vakkert.

”Alt skapte Han vakkert i sin tid, også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter.”

Selv om vi mennesker med våre teknologiske framskritt stadig ødelegger dette rommet, vet jeg at Han har kontroll.

I den gamle kirkebønnen ba vi (vet ikke om det fortsatt brukes): ” Hjelp oss å ta vare på Skaperverket. Lær oss å dele dine gaver rett.”

Vi mennesker ødelegger, pengeseddlene styrer våre skritt. I nyhetsbildet opplever jeg at mye av verden er i kaos, og egoismen har god grobunn...  Men, Han har kontroll,

Han har lovet å skape en ny himmel og en ny jord hvor rettferd bor!

Siste verset i ved Jesu føter: "Å snart så kjem ho, den stunda kjær, då eg skal sjå honom, slik han er. Då eg med Jesus i himmelen er, og talar med Han som aldri her.”

Vår Herres fingeravtrykk lyser mot oss.

Inntil da, la oss nyte Vår Herres fingeravtrykk

Enten det er aleine på vidda, på benken i parken, ved blomsterbeddet i hagen eller ved sjøkanten.

Fingeravtrykka Hans lyser mot oss alle steder om vi ønsker å se dem!

Dramatikk i villmarken !

Nærkontakt mellom husky og grevling ble dramatisk . . . . . .

Det skjer plutselig og uventet - med kamera på hofta prøver jeg å fange øyeblikkene. All ære til naturfotografer, jeg er amatør og klarer ikke være stø på handa når ting går fort. Kanskje synes du bildene er for "grusomme" - men sånn er naturens virkelighet. "Born to be wild" er nok fakta for husky Teddia også, selv om hun er verdens snilleste roligste hund innendørs.

Har du lyst til å lese opplevelsen vår, så går du til kajaq7.com. Her får du filmversonen:

Å gå på ski

Hjemme igjen etter en uke på fjellet (les himmelen) - og jeg tenker bare på neste mulige skitur.

Enspora jeg? ...... neida, har ski som er best å bruke utenfor sporet jeg! Men jeg filosoferer litt over hva det er med min kropp og sjel som lengter (alltid lengter), etter hvite fjell og vidder, etter snødekte gran og furuer, etter spor av rev, elg og hare - eller en og annen storfugl - og stillheten - roen i naturen.

Når kroppen min får ski og staver på seg er den hel. Hel og glad og leken. Det er utfordrende og spennende å utforske nye topper, nye skoger, nye vann, nye muligheter for å legge inn en telemark-sving. Kropp og sjel fryder seg i hvert fraspark eller hver sving -  -  - eller i hvert et fall i løssnø!

Gjennom øynene stimuleres hjernen av estetisk vakre bilder og lys. Ørene har "ferie" fra menneskenes larm og kroppen får slite på en måte som et treningsinstitutt aldri kan oppnå. Harmoni.

Av alle årets måneder tror jeg at jeg elsker februar høyest. Juni kommer som neste på rangstigen, men februar . . . . .   Det merkes at dagene er blitt lenger. Lyset er ubeskrivelig vakkert, når det kommer tilbake til oss her på nordsiden av kloden. Sola varmer litt - men det er fortsatt skiføre - og der hvor jeg har ferdes i det siste - mye snø.

På denne siste turen har vi også vært så heldige å få oppleve skitur i måneskinn. "Trollsolen" var så sterk at den kastet lange skygger i snøen rundt oss - og vi kunne gå på ski i natten uten menneskapt lys.

Slike opplevelser bringer meg nærmere min Skaper. Og jeg er av den "sorten" som tror på en Skaper av denne verden. Ute i Hans egen Katedral - under måne og stjerner føler jeg en nærhet til Ham som har konstruert helheten rundt meg. Jeg glemmer at vi mennesker har så lett for å gjøre hverandre vondt. Jeg glemmer at vi ødelegger vårt vakre hjem - denne kloden i universet som vi bor på. Jeg nyter hvert snøfnugg, hver en fjelltopp, eller snødekte furu, hver en rev og hare og elg og jeg nyter min mulighet til å bruke kroppen fysisk i dens rette element.

Gå på ski.
Hjernen tømmes for vonde og tunge tanker. Kropp og sjel spiller på lag i fullkommen harmoni. Jeg lever der og da - den verden jeg oppfatter er snø, himmel, trær, fjell, bakker og min egen kropp.

Hvit, hvitere, hvitest. . .

En DRØMMEDAG ble dette her!  Sjelden kler Kong Vinter naturen SÅ hvit!  

Vi har vært seks timer ute i snø-Norge, og vi

NYTER + SER + TAKKER

Dere får en titt og kan drømme med :-)

hvit -> hvitere -> -> ->

Kaja hos Rimfrost

Tove prøver fange lyset med kamera

"UTROLIG!!"

Euforisk - dansende på nye Nansen-ski!

Hvitest!!

Ta en titt på kajaq7.com så får du høre en liten betraktning fra dagens utflukt :-)

Våre gode juleminner

I år dro vi til skogs nok en gang for å feire jul. Vi fikk fire flotte dager i villmarka. Dette på tross av mildvær.
Med nye truger (fått av hverandre til jul) erobret vi flotte landskaper. En verdig avslutning på år 2011.
Minner fra julefeiringa er filmatisert - flott for oss å kunne ta fram styrkende og gode minner - og forhåpentligvis til glede og inspirasjon for andre.

Vi er allerede inne i 2012 og satser på at dette skal bli et fantastisk friluftsår!
Følg oss gjerne her på wild-n-free!

GODT NYTT FRILUFTSÅR til dere alle :-)